Johannespasjonen - om verket

BACHS JOHANNESPASJON

Kom på konserten i Larvik kirke søndag 15. mars eller i Horten kirke tirsdag 17.mars! Du får høre et av kirkemusikkens fineste verker, Johannespasjonen av Bach. Det er innholdsrikt stykke som rommer store satser for kor og orkester, vakre salmevers og talende solistinnslag. Verket har - så vidt en vet - aldri vært spilt og sunget i Larvik eller Horten før. Dette er en milepæl i byenes musikkliv.

En ”Pasjon” er et musikkstykke som bygger på evangelietekstene om Jesu lidelse og død. Dette er tekster som leses i kirken hver Langfredag. I pasjonene synges de. Allerede i oldkirken ble lidelseshistorien sunget i påskeuken. I middelalderen begynte man å fordele stemmer mellom hovedrolleinnhaverne. Senere ble menneskemengden som roper ”Barabas”, ”korsfest” osv. føyd til. Bach står på skuldrene til komponister som videreutviklet denne musikkformen etter reformasjonen. Samtidig setter han sitt eget stempel på den - i solistpartienes betraktninger, i salmesangen med de vakre harmoniene, og ved den omhyggelige bruken av orkesteret til å fargelegge pasjonsfortellingens innhold.

Bach skrev tre pasjoner, Matteus-, Markus- og Johannespasjonen. Markuspasjonen er dessverre gått tapt. Johannespasjonens kjennemerke er den viktige plassen salmesangen har, og at den er så dramatisk. Dramatikken springer ut av Johannesevangeliets versjon av lidelseshistorien. Mer enn de andre evangelistene legger Johannes vekt på dialogen mellom Pilatus og jødene om hva galt Jesus har gjort, og hva slags straff han fortjener. Dette stoffet utnytter Bach til å skape musikalske scener som er fullt på høyde med det vi finner hos de store operakomponistene.

I Johannespasjonen bruker Bach i alt elleve salmer, eller koraler. Hensikten er å understreke poenger i evangelieteksten. Melodiene til disse salmene er en av den lutherske kirkes største skatter. Selv om ikke alle synges i dag, vil tilhøreren dra kjensel på flere som fortsatt er i bruk. Luther var opptatt av å aktivisere menigheten gjennom salmesang i gudstjenesten, og han skrev både tekster og melodier selv. Gjennom denne sangtradisjonen fikk også folkevisemelodier innpass i kirken. Vi hører flere av dem hos Bach. På Bachs tid var Johannespasjonen del av den ordinære gudstjenesten. Presten prekte omtrent midtveis i stykket, og menigheten sang med i salmene.

Johannespasjonen er et verk som tar tak i tilhøreren fra første tone. Fra åpningsstykkets fortvilelse, gjennom evangeliefortellingen, under de dramatiske utbruddene til soldatene, offiserene og menneskemengden rundt Pilatus, i salmesangen, i solistenes refleksjoner, og fram til freden som senker seg etter gravleggingen, holder Bach oss fast i et grep av stor musikk og personlig forkynnelse.